21.06.07

Ivan på ettersøk i Kattfjorden utenfor Tromsø.
Vi hadde en instruktør ifra Island som hjalp oss medtreninga ei hel helg. Det var kjempebra, må jeg si! Ivan jobber som en heltog gjør god framgang i Nrh-arbeidet sitt!

Hilsen Trine og Ivan!

Hei alle brandfjellfolk!

Sender noen bilder av Brandfjellets Ivan på besøk hos foreldrene mine, i lek med sitt "søskenbarn" på samme alder.

Disse to leker veldig bra i lag. Det er da veldig viktig for Ivan at han har kontroll på alle tingene som ligger rundt omkring på marka... "Alt er mitt..! Bare så det er sagt!!"

Ivan er nå ca 29,30 kg og er en ivrig krabat. For øyeblikket er snøballer nr en! Et hopp på halvannen meter rett opp i lufta etter en snøball er ikke uvanlig. Ellers skal vi akkurat til å begynne med lavinetreningen. I morgen er første økt, hvor vi skal ut til Senja til en plass som heter Kaperdalen. Det gleder vi oss veldig til.

Jeg sender med noen bilder ifra forrige helg da vi var i Tromsø hos søskenbarnet til Ivan. Da lekte og raste de i flere timer ute i hagen, i snøkov og med masse folk med hunder passerende forbi gjerdet.

De sto på to bein begge to og fulgte nøye med hva som foregikk. Et snodig syn for oss tobeinte som satt inne i stua og skuet det hele..

Vinterlig hilsen ifra matmor Trine og Ivan!

BRANDFJELLERE TIL TOPPS…

Og denne gangen ikke på toppen av seierspallen, men på Sølentoppen!

Vi var 6 personer og 6 hunder som tok turen: Nina, Trond og Orina. Steinar, Turid, Gera og Fox, og Irene, Danzy, Ifrah og Ibo (midlertidig i pensjon hos ”bestemor” )
Aqua til Nina måtte takket være noen nysydde sting være hjemme på campingplassen, og det gjorde at jeg kunne være med, da hun kunne ta Ibo mesteparten av tiden. Så litt svart på å gå med 3 hunder i bånd hele turen, som tok 8,5 timer fra start til slutt.

På turen opp så vi masse reinsdyr, og ganske mange jegere. Turid var dypt bekymret for vår helse, men da vi påpekte at verken vi eller hundene lignet veldig mye på reinsdyr roet hun seg litt etter hvert…?

Ved vannet før siste oppklatring tok vi oss en god pause. Valpene hadde ikke tid til å slappe av, de benyttet pausen til å spise masse krekling. Jeg hadde i forkant vært litt bekymret for om turen skulle bli for tøff for de, men der tok jeg visst feil.

Den siste timen opp gikk vi med hundene løse. Både de og vi trengte frihet for å finne fotfeste, og alle hadde mer enn nok med sitt, og brydde seg minimalt om hva de andre drev med. Jeg, Danzy, Ifrah og Ibo var først oppe på toppen, og du verden hvor høyt det var ned på baksiden av fjellet. Var rimelig kjapp med å få koblet alle tre når jeg oppdaget det ?
Vi var veldig heldig med været og hadde en fantastisk utsikt utover fjellheimen.

Det var nesten tyngre å gå nedover enn opp, litt vanskelig å finne fotfeste pga masse løs sten, men vi var like hele alle sammen når vi sto ved vannet igjen, og da var det veldig godt med pause. Nå krøllet valpene seg sammen og sov, mens vi andre spiste opp resten av maten. Noe nok Danzy og Gera var glade for, for de hadde kløvet hele veien (bortsett fra siste biten opp, da la vi igjen kløvene)

Fox var løs nesten hele turen, og gikk som en konge mellom alle damene sine og sørget for at alle fikk litt oppmerksomhet. Selv om Orina nok fikk mest oppmerksomhet, da hun hadde løpetid ?

Turen til Sølentoppen er en virkelig flott tur som kan anbefales til alle unntatt de med dårlige knær/hofter, og hundene hadde overhode ingen problemer med å bli med helt til topps.

Vil takke alle for en flott tur, og en ekstra takk til Nina som tok seg av Ibo store deler av turen, og dermed gjorde det mulig for meg å bli med.

Irene, Steinar og Fox og Ibo.

Irene Ifrah og Danzy

Turid og Gera

Steinar og Fox, Trond og Orina, Irene, ibo og Ifrah, Turid og Gera, Nina tok bilde, og var hundepasser for Ibo da Aqva var skadet.

Utsikt fra Sølentoppen